Reklamefilm. Logg 28.03

I dag var det klipping og redigering som gjenstod. Vi brukte imovie, på mac som redigeringsprogram. Med litt erfaring fra før av, så gikk denne økten veldig bra. Det var noe som var vanskelig, for eks. klipping av filmen, men med hjelp av lærer fikk vi dette til. Det som kan være en ulempe med å redigere en film når vi er så mange på gruppen, er at flere sitter og ikke har like mye arbeid å gjøre. Å sitte fire stykker rundt én data, blir litt trangt. 

Hele filmen ble ikke ferdig, men vi tar det siste som gjenstår (tekst) i studieøkten i morgen. 

Reklamefilm. Logg 23.03

Denne fredagen filmet vi hele reklamen, hvor kamera følgte meg rundt på skolen. Gruppa visste at tiden begynte å bli knapp, så derfor forsøkte vi å være så effektive som mulig. Det var litt problematisk å vite hvilken måte som var best å holde kameraet, men fant ut etter hvert at med stativ ble det enklere. Så Ingrid M. følgte etter meg med kameraet, mens Anita og Ingrid R. hjalp til  med å tilrettelegge scenene. Det var få scener vi måtte filme om igjen, så denne økten var vellykket.

Reklamefilm. Logg 21.03

Jeg har vært vekk-reist, og har dermed gått glipp av en uke med filmprosjektet. Tiden begynner å renne ut, hvor vi mangler både filming og redigering. Det ene gruppemedlemmet hadde oppkjøring (gratulerer!) store deler av denne timen, og det er hun som er hovedrollen vår. Derfor tok det litt tid før vi kom i gang, men selve manuset er hvert fall på plass.

Reklamefilm. Logg 09.03

Gruppeprosjekt er på planen, hvor vi skal lage en reklame som skal engasjere ungdommer til å begynne på Hetland vgs.  Vi har nå satt opp disposisjon for de kommende ukene. Så har vi nå blitt enige om en idé for hvordan filmen vår skal være - vi har lagt en kladd for manus.
Gruppearbeider fungerer bra, med innspill fra alle kanter.

Mitt forhold til dyr

Jeg har hatt dyr i hus omtrent så lenge jeg kan huske, men  jeg kaller meg ikke dyreelsker av den grunn. Kanskje det er nettopp fordi jeg har så store doser av dem at jeg kjenner at det kan være nok til tider. Jeg opplever at jeg liker andres dyr bedre enn mine noen ganger.

Jeg har hatt kanin, gullfisk, katter og hunder. Katter har jeg hatt nesten hele livet, og hunden min har jeg hatt i omtrent 7 år (selv om jeg har sagt at den er 4 år de siste årene- det er vanskelig å holde orden på alt). Jeg har adskilte foreldre, men i begge husene har jeg både katt og hund. Jeg bor mest hos pappa, og de har nylig fått lidenskap for katter. De har rett og slett startet med katteoppdrett, det vil si at de får kattunger og drar på utstillinger og lignende. Hos pappa har vi vel fem katter nå, eller var det seks? Hmm.. Vi har lagt et fint rom til dem hvor de har mat og drikke, leker osv, så heldigvis treffer jeg dem ikke alle samtidig. Jeg er jo egentlig glad i katter, de er enkle å tilfredsstille, og godt selskap. Jeg liker å kose med kattene mine, men ikke å ha dem i klærne og senga mi. Det er også hos pappa vi har hunden vår, Enya. Hun er ekstremt hyperaktiv, og veldig glad i folk, men ikke andre hunder. Det har hun lært av meg da. Da jeg skulle på tur med henne når jeg var mindre, dro jeg henne i alle retninger når vi traff på andre hunder. Jeg var egentlig redd hunder, og hvert fall redd for at de skulle begynne å sloss - noe hunden min aldri fikk mulighet til for jeg dro henne vekk. Dette har da resultert til at hun ikke liker andre hunder. Jeg tror det er Enya jeg er mest glad i. Hun krever litt mer, i forhold til turer og slikt. Hun ser opp på meg med sine store brune øyne, og sier telepatisk at hun vil ha tur eller det jeg nettopp puttet i munnen min. Hun er det dyret jeg har satt mest engasjement til, jeg har lært henne å spille død og "high five" (som egentlig er det samme som å gi labben).

Her er jeg og min hund, Enya. Menneskets aller beste venn!

Hos mamma har vi heldigvis bare to katter. Den ene er så tjukk at den bare ligger og sover, men noen ganger er den litt slem med den andre. Det vil si at vi ikke ser så mye til den andre katten. Så har vi en flott border collie, som var stefaren min sin før han møtte mamma. Den er en lydig og snill hund, når det er stefaren min som prater til den. Når jeg gir beskjeder hører den ikke etter, men lurer på om det kan være på grunn av at den er gammel, jeg liker å tro det hvert fall. Jeg prøver å hjelpe familien min hos mamma av og til, for de har to andre dyr også, eller som noen kaller dem "babyer". De sikler akkurat som en ivrig hund, kryper på gulvet, spiser alt og lager uforståelige lyder. Egentlig er det høydepunket når jeg kommer til mamma, å få se mine søte  søsken, men de minner litt om dyr uansett. Som sagt prøver jeg å hjelpe litt til, så da går jeg gjerne en tur med hunden. Det kan være utrolig kjedelig, men også litt godt å få frisk luft. Det som virkelig er kjedelig er lukten av våt hund, og det å tørke hunden på bena (det pleier jeg å overlate til noen av de andre i familien).

Når vi prater om dyr trenger det ikke nødvendigvis være husdyr som jeg har pratet om, men andre dyr som du finner i skogen og dyreparken osv. Jeg har utrolig lyst til å dra på safaritur i Afrika, men det skjer nok ikke før om flere år. Jeg har kanskje gitt inntrykket av at jeg synes dyr er stress, og det er de - men jeg er også utrolig glad i dyr (selv om jeg ikke er dyreelsker). Med dyr føler jeg meg ikke alene, tillegg til at de alltid er enige med meg, noe jeg virkelig setter pris på!

Slutte på skolen for å bli VIP-selger for Versace?

Fornuften sier gjerne først og fremst ikke slutt på skolen - men det er noe å vurdere, er det ikke det?

Å bli tilbudt en fulltidsjobb som ungdom er gjerne noe man takker nei til, for å ha grunnutdanning er noe man kan falle tilbake på - men når man blir tilbudt å være VIP-selger for det kjente ungdomsmerket Versace, sier man forsatt nei? Om jobben er lovende, trenger man gjerne ikke utdanningen likevel. Et eksklusivt tilbud som dette, er gjerne noe som skjer kun en gang i livet. Som VIP-selger vil man få mange kontakter, lettere få tak i moteklær, og alltid vite hva som er in. I tillegg til at kreativiteten forblir på et høyere nivå. Hver en som interesserer seg sterkt for mote, og får et slikt tilbud er nok heldig. Det er ikke tilgjengelig for alle, og passer nok ikke alle, men om man kan slippe å lære historie og norsk for å gjøre noe man liker, velger man kanskje det som frister mest.


Dette er vel noe man kan kalle et luksusproblem.

Rektor på Hetland sier at elevene skal læres opp til ulike oppgaver innenfor forsvaret . Mange foreldre protesterer